Da har man begynt!

Min søster kom på besøk med sin lille jente. Vi gikk en liten tur rundt i området her og jeg fortalte hun at jeg skulle begynne å grave i hagen og gjøre den om til en kjøkkenhage. Når vi kom hjem igjen, dro hun og jeg kunne starte med jobben.

Jeg hentet frem utstyret, en liten og en stor spade, hagerake og en hakke. Hagen er en type skråning som er flat øverst ved trappen, for så å bli brattere nedover og retter seg ut over ca halve hagen helt nederst. Nederst er det ett gjerne også går det bratt rett ned bak gjerdet. Så vi bor nederst av alle rekkehusene, som er en fordel da vi har mye privatliv på denne siden. Alle rekkene bak oss har en hageflekk som er åpen for innsyn for alle. Men vi har bare skog, fylkesvei og strømmaster. Strømmastene skal snart legges i bakken, så da blir det enda finere utsikt.

Jeg visste ikke om jeg skulle starte øverst, eller nederst. Men jeg følte det var naturlig å starte øverst, da jeg kunne grave meg nedover og stå på gresset og grave ovenfra og nedover.

Det ser ikke ut til at det er gjort noe i hagen på mange år, fordi det har grodd godt her. Det var en del busker, slike som stikker og de fleste hadde selvfølgelig satt rot rett under gjerdet mellom oss og naboen. Ikke har jeg vanlig sag heller, så da ble det til å hakke vekk grenene og prøve å dra vekk so mye rot som mulig. Ett par røtter ligger igjen der, ettersom mange av grenene også har kommet opp på naboen sin side, så da lar jeg roten være, så jeg ikke gjør noe jeg ikke skal på deres side.

Det som var frustrerende var alle de stikkende buskene. Det gjør så vondt og jeg blir så sinna når jeg stikker meg. Nesten hver gang jeg skulle hakke vekk grenene, så stikker grenen meg på siden, eller på ryggen. En gang stakk den meg på rompa og jeg ble fly forbanna. FAEN- skrek jeg eksploderende, mens jeg fort kom meg tilbake på jorden og så rundt meg, i håp om at ingen naboene fikk med seg hva som skjedde. Det var hvertfal ingen jeg så eller hørte…

De lette områdene var der det bare var gress, eller ugress. Der dro jeg spaden rett på undersiden i jorden og kunne løfte opp små flater med ugress og riste av jorden. Jeg prøver å riste av så mye jord som mulig, for jeg vet ikke hvor dypt det er jord før vi kommer til fjellet under her. Jeg kan se over hos naboen at en stor stein stikker opp og det tror jeg er øverste delen av fjellet. Så det er ikke umulig at det har blitt sprengt vekk mye fjell da de bygde rekkehuset her i 1978.

Men jeg fikk i dag gravet opp ca 10m2 og det er sånn ca 4/5 deler igjen som må graves opp. Men jeg tror jeg har tatt det værste nå, fordi det var på denne øverste delen mot gjære som det var mye busker som måtte fjernes. Nedover er det mindre av det og mer av ugresset som jeg tror kan fjernes lettere.

Så da har jeg i dag gravet i ca 3 timer og er skikkelig sliten i ryggen. Jeg kjenner at jeg har hatt en stilling på kroppen som ikke er normalt for meg. Jeg prøvde å grave med rak rygg, men det er ikke så lett, så derfor er jeg glad jeg graver meg nedover, for da står jeg på nedsiden og graver oppover og jobber meg nedover, så står jeg hvertfal slik at jeg kan stå oppreis og ikke hele tiden med bøyd rygg.

Så med støv og jord over hele meg så kan jeg med hånden på hjertet si at dette var mindre romantisk enn jeg trodde. Får bare håpe min kjæreste mener noe annet.

Fant forresten en del plast som jeg fjernet. Det overrasket meg at jeg fant så mye. Det var mest av plastembalage, eller type plastposer, så vet ikke om det har vært der siden det ble bygget her i 1978, eller om det har blitt lagt igjen siden. Men plastposene var så sprø av de delte seg til mikroplast og det bekymret meg. Jeg fikk vekk det meste, men noe var så smått at jeg ikke fikk det opp før det delte seg til plast støv. Så det ble jeg litt lei meg over. Får håpe det ikke er mer av det nedover i hagen.

Så dette var dagens gjerning. En god start, med en vond rygg. Jeg håper å kunne fortsette i morgen! Nå skal Fluffy få litt oppmerksomhet igjen 🙂